Emne 3: Revolusjonen spiser sine barn

Det hadde neppe foregått så utslagsgivende forandringer på så kort tid enn den franske revolusjonen i 1789. I datidens stormakt i Europa, hadde store omveltninger funnet sted, og styringssettet i landet hadde fått en drastisk forandring. Kongen og adelen hadde ikke lengre sin makt og privilegier. Tredjestanden kjempet for rettigheter og frihet, inspirert av opplysningstidens ideer og uavhengigheten i Nord-Amerika. Det nye statsapparatet i Frankrike var i samsvar med dets ønsker: et konstitusjonelt monarki med en sterkt beskåret kongemakt og en sterk lovgivende forsamling, med sentrale styringsorganer. Frankrike var under revolusjonen preget av optimisme og havet etter frihet og likhet. En hel nasjon syntes å stå samlet i høytid og beundring. Reaksjonene rundt om i Europa og verden var stor, mange var fordømmende og kritiske, mens andre jublet for revolusjonen. Omveltningene var uansett plutselige og gjennomgripende, og skulle ha stor innvirkning på både Frankrikes og Europas utvikling videre. En slik omvelting krevde et nytt styringssett, og noen måtte ta makten og styre et folk i revolusjon. Det var de idealistiske, veltalende girondinerne som vant i kampen om de «uavhengige» og dermed fikk den politiske ledelse i forsamlingen.  Den lovgivende forsamlingen hadde nå den politiske ledelse, og det gamle aristokratiet, edsnektende prester, konge og hoff, representerte opposisjonen. Etter revolusjonen, brakte nye revolusjoner løs. Under utfoldelse av stort seremoniell ble den nye forfatningen lagt i en kiste av sedertre i konventets møtesal for å bli satt ut i livet så snart krigen var slutt. Men den ble aldri satt ut i livet. Året 1793 brakte ikke demokrati og menneskerettigheter, men diktatur og terror. Idealene var endret.

Uttrykket «revolusjonen spiser sine barn» stammer fra den franske revolusjonen, da flere og flere av de som hadde vært med på å styrke det gamle regimet selv falt for ‘den store terroren’, som fulgte av den umiddelbare maktovertakelse. Revolusjonen sin ide forandrer seg når revolusjonen er gjennomført. De revolusjonære må holde på makten når revolusjonen er fullført. Da folket hadde gått lei av blodsutgytelsene til den harde kjerne av revolusjonære, entret en ny mann den franske politiske scene, Napoleon. Resten av historien kjenner vi. Først nesten 100 år senere fikk Frankrike en demokratisk valgt regjering. Revolusjoner generelt, ikke bare den franske, har en tendens til tilbakeganger. Revolusjoner har en tendens til å svinge frem og tilbake, hvor den først går raskt fremover hvor opprøret bæres frem på den populære bølgen som resulterer i at det gamle regimet faller. Så kommer det en fase hvor luften går litt ut av den spontane folkeviljen og et maktvakuum har dannet seg på toppen av systemet. Forsøt på å fylle dette vakuumet med revolusjonære krefter kan resultere i at pendelen begynner å svinge tilbake igjen, nødvendigheten av å skape ro og orden i landet kombinert med frykten for kontrarevolusjon, øker faren for at et nytt brutalt regime tar plassen til det gamle. Dette tilbakefallet gjør at de revolusjonære selv blir ofre for revolusjonen, i den forstand at de blir det de ville ha slutt på; et maktregime.

Som vi også kan si med Napoleon, som både hadde gode ideer og grusomme, hadde den franske revolusjonen to sider også. De negative utfallene, som terroren resulterte i at de gode idealene, rettferdigheten og menneskerettighetene, som de mange menneskene kjempet for og ofret livet sitt for, ble vendt mot dem. Det som direkte ble oppnådd er ikke alltid like positivt, men verdens kamp for menneskers frihet og rettigheter ble kjempet. Selv om kanskje barna ble spist, kom desserten sigende sakte men sikkert.

Litteraturliste:

Bøker:

• Hansen, Svein Olav. & Bakkerud, Audun. & Hagen, Hans-Jørgen. & Hamran, Olva. & Jacobsen, Anne Kjersti. & Heum, Trond. Mennesker i tid 2, verden og norge etter 1740, Cappelen Damm As, 2008.

• Mykland, Knut, Revolusjonstid – napoleonstid, Cappelens verdenshistorie bind 13, J. W. Cappelens Forlag As.

Nettsider:

• http://www.daria.no/skole/?tekst=12683, 09.01.2011, anonym

• http://www.abcnyheter.no/borger/110228/revolusjonen-i-midtosten-demokrati-politisk-kaos-eller-mer-av-det-samme, Tekst: Jon Halvorsen, Mandag 28.02.2011, kl. 09:15

• http://oo.hive.no/teaching/KURS0034/HIS120_02.pdf, Forelesning tirsdag 15.01.08 ved Judith Stangebye

• http://www.sceneartister.no/Rode%20Pimpernell/bakgrunnshistorie.htm,

• http://noddi.com/Historie/V1FRAREV.htm

• http://henriettecarlsen.blogspot.no/2010/08/opplysningstid-og-revolusjoner.html, Henriette Carlsen kl. 05:03

• http://www.aftenposten.no/innsikt/Revolusjoner-Skrekkvelde-med-ukjent-utgang-5111388.html, Halvor Tjønn, Publisert: 23.feb. 2011 14:00 Oppdatert: 12.okt. 2011 21:47