Emne 1: Opplysningsfilosofer

Opplysningstiden
Opplysningstiden er et navn på 1700-tallet før den franske revolusjonen begynte. Dette var en kulturell og intellektuell retning, der fornuft stod i sentrum. Opplysningstiden hadde sine røtter fra renessansen på 1400- og 1500-tallet, det nye vitenskapelige verdensbildet på 1600-tallet og den ærefulle revolusjonen i england i 1688-89. Kunst, kultur, vitenskap og politikk var viktige elementer i opplysningstiden, som angrep fordommer, sensur, ufrihet og tortur. I tillegg til Isaac Newton, som skrev Principia, et verk der han opplyste om naturlovene, John Locke, som konkluderte med viktigheten av utdanning og opplysning, samt folks rett til å bestemme styresettet, og Diderot, som skrev Encyclopedia, samlet kunnskap i tekstbind, var det tre sentrale opplysningstenkere.

Voltaire
Mange av opplysningsfilosofene stilte seg skeptiske til tradisjon og gamle ideer. Mest kjent var Voltaire. Han skrev artikler for Encyclopedia, opplysningstidens viktigste symbol, og angrep viljeløs tenkning og gamle holdninger. Spesielt kritiserte Voltaire Bibelen og kristendommen, grunnet alle selvmotsigelsene og for forsvaret av grusommheter som ble begått i Guds navn. Voltaire var blandt annet opphavsmannen til deisme, som var en religiøs retning som trodde på en skapende gud, men som ikke styrer verden eller viser seg for folk. Denne trosretningen bidro til gudsfornektelse (ateisme), samt teorier om ytringsfrihet, toleranse, religionsfrihet og menneskerettigheter. I tillegg mente Voltaire at stat og kirke ikke skulle være blandes.

 

Montesquieu

Politikk og samfunn var sentralt i opplysningstiden, og Montesquieu var en mangfoldig og flittig tenker på dette området. Det viktigste arbeidet hans er   De l'espirit des lois (Lovens ånd). Dette arbeidet var fra 1748, og argumenterte for maktfordeling i staten. Maktfordelingsprinsippet, prinsippet om at en maktfaktor må balanseres av en annen, og ingen autoritet kan overstyre de andre, var viktig for Montesquieu, og disse tankene hadde stor innvirkning på det som skulle skje i Nord-Amerika og Europa. Den engelske styreformen fra 1689 var et forbilde for Montesquieu. England innførte et konstitusjonelt monarki etter den ærefulle revolusjonen (1688-89), der kongen ble bundet av Parlamentets vedtak i viktige saker, som beskatning og lovgivning. 

 

Rousseau

Når det gjaldt spørsmål om folkestyre og folkesuverenitet, ble Rousseau den viktigste 1700-tallstenkeren. For Rousseau var det viktig for mennesket å beholde friheten han mente de var født med. I hans tankegang var det naturstridig at noen skulle underkaste seg andres vilje uten samtykke. Samfunnet hadde, ifølge Rousseau, en negativ innvirkninge på menneskene. All elendighet, ulikhet og ufrihet er skapt i samfunn. Videre mente Rousseau at det var viktig og avgjørende å utnytte samfunnets ressurser, spesielt i staten. Om samfunnspakten fra 1762 belyser Rousseau at staten i moden form, rettsstaten, ville gjøre verden human. Naturlovene var tapt, men allmenne samfunnslover ville erstatte disse lovene, og rettsstaten ville bli menneskets nye natur og garantere for borgerlig frihet. 

 

Arven fra opplysningstiden

Våg å bruke din egen intelligens! var opplysningens motto, ifølge Immanuel Kant. Det viktigste ved opplysningsfilosofien er sterk søken etter menneskelig frihet og lykke. Allmennviljen, ytringsfrihet, maktbalanse og folkesuverenitet var noen av de viktigste elementene fra denne tiden, som senere får stor innvirkning på historien. Den Amerikanske frigjøringen, den franske revolusjonen, den norske grunnloven fra 1814 har alle fått ideene fra opplysningsfilosofene.

Kilder:

Hansen, Bakkerud, Hagen, Hamran, Jacobsen, Heum (2008). Mennesker i tid 2. Verden og Norge etter 1750. Cappelen Damm